Spørsmål som ofte blir stilt til gode og effektive beskjeder

1. Hvorfor gjør ikke barnet som jeg sier når jeg gir gode beskjeder?

2. Hva skal jeg gjøre når barnet ikke følger beskjeden, - skal jeg bare gi meg?

3. Er jeg nødt til å ta på han hver gang jeg skal gi en beskjed?

4. Jeg synes det er vanskelig å gi en hyggelig beskjed uten å stille spørsmål.

5. Skal barna alltid gjøre som foreldrene sier? De er jo ikke roboter heller.

Spørsmål som ofte blir stilt til ros og oppmuntring

6. Blir ikke barn bortskjemt av å få så mye ros og belønning? Er det ikke en selvfølge at barn oppfører seg bra?

7. Det er akkurat som det ikke betyr noe for gutten min å få ros. Det virker som det bare preller av.

8. Det virker unaturlig for meg å gi så mye ros og belønning og være så positiv. Jeg føler at det er å manipulere og være litt falsk.

9. Må jeg fortsette med belønningsskjemaet helt til hun blir voksen?

10. Hvor lenge skal jeg egentlig holde på med et belønningsskjema før jeg begynner på et nytt?

Spørsmål om grensesetting generelt:

11. Er det ikke galt å straffe sine barn?

12. Barnet gjør alltid som jeg sier bare jeg blir sint nok, hvorfor skal jeg forandre på dette, når det virker?

Spørsmål som ofte blir stilt til gode og effektive beskjeder

1. Hvorfor gjør ikke barnet som jeg sier når jeg gir gode beskjeder?

Dette er ingen vidunderkur, men gode beskjeder øker sannsynligheten for at barna samarbeider bedre. Det er viktig å ha fokus på å kartlegge sin egen måte å gi beskjeder på først, for ikke å få for store forhåpninger til at barnet samarbeider rundt alle beskjeder. Å endre vaner tar tid.

2. Hva skal jeg gjøre når barnet ikke følger beskjeden, skal jeg bare gi meg?

Prøv å bli i situasjonen, og gi barnet mulighet til å samarbeide. Hvis barnet likevel ikke hører, prøv å gå litt unna slik at du bevarer roen. Gå tilbake etter en liten stund og prøv på nytt hvis du tenker at du kan klare å holde deg rolig.

3. Er jeg nødt til å ta på han hver gang jeg skal gi en beskjed?

Nærhet og berøring er ofte gode hjelpemidler for å få barns oppmerksomhet, men du kan jo eksperimentere litt og se om barnet ditt hører like godt ved at du bruker navnet hans/hennes eller sier «se på meg».

4. Jeg synes det er vanskelig å gi en hyggelig beskjed uten å stille spørsmål.

Det kan virke hyggeligere å spørre enn å gi en beskjed, men husk at barnet da kan si nei til det du spør om. Ved å bruke en vennlig stemme, og for eksempel avslutte beskjeden med ord som «er du vennlig, vær så snill, er du snill» gis beskjeden på en hyggelig måte uten å bli stilt som et spørsmål.

5. Skal barna alltid gjøre som foreldrene sier? De er jo ikke roboter heller.

Barn gjør ikke alltid som vi sier. Vi vet at barn som gjør som voksne sier ca. 7 av 10 ganger, er de barna som faktisk klarer seg best.

Spørsmål som ofte blir stilt til ros og oppmuntring

6. Blir ikke barn bortskjemt av å få så mye ros og belønning? Er det ikke en selvfølge at barn oppfører seg bra?

Å forvente at barn skal oppføre seg bra uten oppmuntring, er urealistisk.

Hvis foreldrene vier atferden oppmerksomhet, er det mer sannsynlig at barnet gjentar atferden. God oppførsel skal aldri tas for gitt, da kan den forsvinne raskt. Positiv oppmerksomhet mot ønsket atferd gjør at barnet blir mer motivert til å lære.

7. Det er akkurat som det ikke betyr noe for gutten min å få ros. Det virker som det bare preller av.

Barn som viser atferdsproblemer er ofte vanskelige å oppmuntre, men nettopp derfor trenger de desto mer av dette enn andre barn. De har ofte utviklet et negativt selvbilde og synes ikke de er bra nok. Da blir det vanskelig å ta inn et bekreftende utsagn fra andre. Foreldre trenger trening i å gi positive tilbakemeldinger og å se etter positiv oppførsel som de kan oppmuntre og belønne selv om det ser ut til at barnet ikke reagerer på ros. Å lære noe nytt krever ekstra motivasjon.

8. Det virker unaturlig for meg å gi så mye ros og belønning og være så positiv. Jeg føler at det er å manipulere og være litt falsk.

Det er ikke alle det faller naturlig for i begynnelsen. Det kan ta tid før du er mer komfortabel med det. Ettersom barn etterlikner oppførselen til menneskene omkring seg, har du selv kraftig innvirkning på hvordan og hva barnet ditt lærer. Tenk over din egen atferd.

Det du sier og gjør i barnets nærvær, påvirker måten barnet tenker og oppfører seg på. Du blir rollemodellen. Det har også vist seg at ros og oppmuntring er svært viktig for å snu barn som har en del negativ atferd. Dette oppleves som kunstig for foreldre, spesielt i begynnelsen. Det kan være lurt å tenke på at dette også er noe man må trene på. Øv deg på å gjøre rosen spesifikk – da kan det oppleves mindre kunstig. I stedet for bare å si ”bra”, ”flott” osv, kan du si ”så fint at du henger jakka di på knaggen!”, ”der er skolegutten allerede i gangen med leksene”, ”så hyggelig at dere to leker sammen” osv.

9. Må jeg fortsette med oppmuntringssystemer helt til hun blir voksen?

Vanligvis kan man trappe ned oppmuntringssystemet etter hvert som barnet tilegner seg ferdigheten. Ferdigheten opprettholdes gjennom mer tilfeldig oppmuntring. Hvis problemene oppstår på nytt, kan systematisk oppmuntring gjeninnføres. Vi har erfaring med at noen barn, og da spesielt barn med ADHD, trenger oppmuntringssystemer kontinuerlig. Noen har god nytte av strukturen dette skaper.

10. Hvor lenge skal jeg egentlig holde på med et oppmuntringssystem før jeg begynner på et nytt?

Du skal holde på så lenge at det du jobber med er blitt innarbeidet og kan regnes som en vane som er stabil, uten at du må minne på eller mase for å få det gjort. Derfor er det viktig at du følger godt med på det som skjer, følger opp systemet og registrerer.

Da blir det lettere å vite når du kan gå videre. Det er først og fremst foreldrenes jobb å holde systemet «i live», gå igjennom systemet til avtalte tider, og å være interessert. Hvis man merker at det ikke er så stas med oppmuntringssystemet lenger, må man vurdere hva som gjør at det ikke fungerer. Kanskje må belønningen endres, eller stegene justeres slik at de er passe store, ikke for lette eller for vanskelige.

Spørsmål om grensesetting generelt:

11. Er det ikke galt å straffe sine barn?

Barn trenger grenser for å utvikle trygghet og vite hva som er rett og galt. I tillegg til positive konsekvenser er det av og til nødvendig å bruke negative konsekvenser for å stoppe utvikling av problematferd. Ved å bruke små og forutsigbare konsekvenser unngår man opptrapping av konflikter eller manglende samarbeid. Det er blandingsforholdet mellom oppmuntring og konsekvenser som er viktig: Husk 5:1 (fem ros for hver korreksjon).

Det er ikke hevn som ligger bak konsekvenser. Tvert imot er det vesentlig at barn lærer å ta valg om de vil følge regler eller ikke.

12. Barnet gjør alltid som jeg sier bare jeg blir sint nok, hvorfor skal jeg forandre på dette, når det virker?

Sinnereaksjoner gir ikke langsiktige positive endringer i barnets atferd. Mange foreldre synes det er ubehagelig å bli sinte på barna sine. De fleste barn blir redde for sinte voksne. Det er også en fare for eskalering av sinne hos den voksne. Barnet trenger å lære seg å høre etter, uten at de voksne behøver å bli sinte. Dette er en nødvendig erfaring å ha med seg for barnet, både på skole og i arbeidslivet.