PMTO er utviklet på bakgrunn av omfattende forskning på barn som viser atferdsproblemer og deres familier.
1. Hvilken forskning ligger til grunn for utviklingen av PMTO?
2. Hva sier forskningen om virkningen av PMTO?
3. Hvor lenge varer de positive endringene?
4. Gir PMTO-behandling andre effekter?
5. Hvem er PMTO utprøvd overfor?
6. PMTO-foreldregrupper for mødre med etnisk minoritetsbakgrunn
Forskningen har sin opprinnelse ved Oregon Social Learning Center (OSLC) i USA.
OSLC er et forskningssenter som har forsket på barn som viser atferdsproblemer gjennom flere tiår.
Ved OSLC har de stilt to spørsmål, som de har forsøkt å besvare gjennom forskning:
Gjennom denne forskningen har de funnet frem til sentrale foreldreferdigheter som fremmer positivt samspill i familiene. På dette grunnlaget har de utviklet komponenter som bør være sentrale i behandlingsopplegg for familier med barn som viser atferdsproblemer. PMTO er utviklet på bakgrunn av denne forskningen.
PMTO-behandling er virkningsfull både gjennom reduksjon av problematferd og utvikling av ønsket sosial atferd.
Gjennom PMTO-behandling forbedrer familiemedlemmene samhandlingen seg i mellom. Dette fører igjen til økt sannsynlighet for at familien kan fungere godt sammen, og redusert sannsynlighet for at barnet videreutvikler sin problematferd.
Det er videre dokumentert at PMTO-behandling har medført bedring i:
Ofte skjer de største endringene etter at behandlingen er avsluttet. Dette har sammenheng med at behandlingen har fokus på foreldrene, og bedring av deres samhandling med barna.
Det tar tid for foreldre å endre sin måte å samhandle med barna på. Under PMTO-behandlingen øver foreldrene om og om igjen på positive samhandlingsstrategier. For foreldre som greier å bruke det de har lært – også etter at behandlingen er avsluttet – fortsetter ofte den positive utviklingen.
Flere studier har vist at de positive endringene har blitt opprettholdt – i fra ett til syv år – etter at behandlingen er avsluttet.
Enkelte studier har vist endring i forhold til utfordringer som det ikke har vært fokus på i behandlingen, som:
I USA er PMTO-behandling utprøvd overfor:
I Norge er PMTO-behandling utprøvd overfor:
Ogden,T., & Amlund-Hagen, K. (2008). Treatment effectiveness of Parent Management Training in Norway; A randomized controlled trial of children with conduct problems. Journal of Consulting and Clinical Psychology 76, 607-621.
Prosjektet retter søkelyset mot atferdsvansker hos barn med somalisk og pakistansk bakgrunn som bor i Norge. Dette gjøres ved å studere utbyttet mødrene og deres barn har av å delta i Parent Management Training – Oregon-modellen foreldregrupper.
Denne intervensjonen er et forebyggende tiltak til mødre som ønsker å lære hvordan de kan styrke sitt samarbeid med barnet og sette klare grenser.
PMTO-kurset henvender seg til mødre fra ulike etniske minoriteter med barn mellom 4-8 år, som viser lave til moderate atferdsproblemer eller står i fare for å utvikle slike problemer. I 2008 og tidlig i 2009 startet det kurs for somaliske og pakistanske mødre i bydelene Grorud og Søndre Nordstrand i Oslo. Kursene består av grupper på åtte til ti deltakere og er organisert slik at mødre som har samme etniske bakgrunn er i samme gruppe.
Foreldrekursene tar utgangspunkt i daglige situasjoner, og legger vekt på ulike nyttige og effektive foreldreferdigheter i samsvar med PMTO-prinsippene. Temaer for samlingene er blant annet samarbeid og kommunikasjon med barnet, grensesetting og søskenkrangler. Kursene har atten samlinger à to timer, og går over en tidsperiode på inntil åtte måneder.
Linkarbeidere
Intervensjonen sikter seg på å være kultursensitiv heller enn kulturspesifikk. Kursmaterialet har blitt oversatt, linkarbeidere deltar i samlingene og deltakende mødre kommer med egne eksempler fra oppdragelse i egen kultur. På den måten tas det også hensyn til deltakerens kulturelle identitet, og individuelle mål i barneoppdragelse. I tillegg til det faglige innholdet er det tilbud om matservering og barnepass tilknyttet de enkelte gruppesamlingene.
Effektstudie
PMTO-kurset evalueres i effektstudien: Evaluering av PMTO-foreldregrupper for etniske minoriteter. Hensikten med forskningsprosjektet er å studere i hvilken grad deltakerne kommer på kurssamlingene og evaluere brukerens fornøydhet med kurset. Evalueringen måler hvilket utbytte barn og mødre har av å delta i PMTO-foreldregrupper. Dette gjøres ved å studere atferd og sosial kompetanse hos barnet og foreldreferdigheter hos mor før og etter kurset.
96 pakistanske og somaliske mødre
I denne evalueringen benyttes et randomisert kontrollert forskningsdesign. Dette betyr at mødre som har meldt seg på PMTO-kurset blir fordelt tilfeldig på PMTO-kurs som startet i april 2008 eller en venteliste med kursstart senere. Ventelistegruppen vil i denne perioden være studiens kontrollgruppe. Utvalget består av 96 pakistanske og somaliske mødre med barn mellom 4 til 8 år. Utvalgsstørrelsen på intervensjonsgruppen er satt i forhold til det som er tilstrekkelig for at det skal være mulig å beregne moderate signifikante effektstørrelser.
Det har vært to datainnsamlinger. Disse består av spørreskjema fylt ut av mor og barnehageansatt, eller lærer som kjenner barnet. Variablene omfatter hovedsakelig barnets atferd og sosiale kompetanse, samt mors foreldreferdigheter. Datainnsamlingen foregikk ved hjelp av tospråkelige datainnsamlere.
Dette prosjektet vil kunne bidra til kunnskap om, og i hvilken grad, PMTO er fleksibelt nok til å styrke foreldreferdigheter og bedre barnets atferd i etniske minoritetsgrupper. De resultater forskningen gir, vil kunne være retningsgivende for videre arbeid med denne gruppen familier, der det kan bli aktuelt å utforme nye tiltak, eller satse videre på PMTO-foreldregruppe.
Prosjektet er nå ferdigstilt og forsker Ragnhild Bjørknes disputerte med studien den 8. juni 2011.
Bjørknes, R., Jakobsen, R., & Nærde A. (2011). Recruiting ethnic minority groups to evidence-based parent training. Who will come and how? Children and Youth Services Review, 33, 351-357 (DOI: 10.1016/j.childyouth.2010.09.019).
Alle intervensjonene som inngår i TIBIR skal gjennomgå forskningsmessige evalueringer for å sikre at tiltakene gir så effektiv hjelp som mulig til barn og familier i målgruppen. Disse TIBIR-intervensjonene har det blitt gjort randomiserte kontrollerte studier (RCT) på i Norge:
Tydelige grenser bidrar til å dempe atferdsproblemer hos barn. Men like viktig er det å gi positiv støtte. En fagartikkel i Prevention Science viser at barn som viser atferdsvansker får god hjelp gjennom kort foreldrerådgivning.
Resultatene viser at familier som fikk TIBIR-rådgivning viste mer positive og effektive foreldreferdigheter, mens barna økte sin sosiale kompetanse og reduserte sin problematferd. I denne studien ble TIBIR-rådgivning utført av yrkesgrupper som helsesøstre eller av ansatte i barnevernet og i barnehager.
Studien omfattet i alt 216 familier med barn i alderen tre til tolv år. Disse barna hadde vist problematferd hjemme, i barnehagen eller på skolen. Familiene som deltok kom fra hele landet og hadde kontaktet ulike hjelpeinstanser i det kommunale tjenestenivået. Familiene ble tilfeldig fordelt til TIBIR-rådgivning eller vanlig praksis. Vanlig praksis kan eksempelvis være ulike typer rådgivning av helsesøstre. Både foreldre og lærere rapporterte om barnas atferd og sosiale kompetanse.
Resultatene viste positive effekter på 9 av i alt 12 resultatmål. Særlig økte TIBIR-rådgivningen den positive foreldreatferden og reduserte for streng disiplinbruk. Alt i alt tyder studien på at TIBIR-rådgivning er et virksomt tilbud for familier med barn som har, eller er i ferd med å utvikle, atferdsvansker.
Kjøbli, J., & Ogden, T. (2012). A randomized effectiveness trial of Brief Parent Training in primary care settings. Prevention Science, 13(6), 616-626.
Studien er utført ved NUBU og publisert i Behaviour Research and Therapy. I denne studien av gruppebasert foreldretrening deltok foreldre med barn som hadde ulik grad av atferdsvansker.
Gruppebasert foreldretrening gjør at flere familier kan få et behandlingstilbud. PMTO-behandling, som vanligvis gis til enkeltfamilier, tilpasses da til en gruppesetting.
Fra tidligere foreligger det en randomisert studie på effekten av individuell PMTO i Norge (Ogden & Hagen, 2008). Nå har Atferdssenteret altså gjennomført en tilsvarende evaluering avgruppebasertPMTO. Dermed får vi mer kunnskap om hvorvidt barns atferd – i hjemmet, i barnehagen og på skolen – endrer seg som følge av gruppebasert PMTO, og om eventuelle endringer vedvarer over tid.
I denne gruppebaserte studien fulgte man 137 familier med barn i alderen 3–12 år (36.5 % jenter). Familiene ble rekruttert gjennom det ordinære tjenesteapparatet for barn og familier. Mellom fire og tretten foreldre deltok i hver foreldregruppe, og totalt var elleve grupper med i studien.
Resultatene fra undersøkelsen tyder på at gruppebasert PMTO kan være et godt supplement til det mer etablerte PMTO-tilbudet, som gis til enkeltfamilier. På denne måten kan flere familier som har behov for det, få effektiv hjelp. Funnene viste at gruppebasert PMTO hadde gode effekter både på foreldrenes bruk av effektive foreldreferdigheter og på barnas problematferd og sosiale kompetanse.
Kjøbli, J., Hukkelberg, S., & Ogden, T. (2013). A randomized trial of group parent training: reducing child conduct problems in real-world settings.Behaviour Research and Therapy. 51(3), 113–121.
NUBU satte høsten 2007 i gang en studie rettet mot barn som har, eller er i ferd med å utvikle atferdsvansker. Denne undersøkelsen har som mål å evaluere effekten av et tiltak kalt Sosial ferdighetstrening. Tiltaket er en del av programmet Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR). Publikasjoner og resultater av studien vil bli lagt ut så fort dette foreligger.
I denne effektstudien blir sosial ferdighetstrening sammenlignet med den hjelp som allerede gis til barn i målgruppen. Evalueringen blir gjennomført i et randomisert kontrollert forskningsdesign. Dette betyr at barn i målgruppen blir fordelt tilfeldig til foreldrerådgivning eller andre tiltak. Datainnsamlinger blir gjennomført før, etter og et halvt år etter avsluttet tiltak. Målingsinstrumentene omfatter blant annet barnets atferd og samhandling med andre, både hjemme og i barnehage/skolemiljøet.
200 familier fra i alt åtte kommuner skal delta i evalueringen av Sosial ferdighetstrening. Kommunene som er med i prosjektet er Kristiansand, Larvik, Oslo, Nesodden, Lørenskog, Eidsvoll, Haugesund og Trondheim.
Problemstillinger:
NUBU er i gang med en studie der målet er å evaluere effekten av et nytt tiltak kalt Konsultasjon. Tiltaket er en del av programmet Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR).
I denne effektstudien blir Konsultasjon sammenliknet med den hjelpen som allerede gis til barn i alderen 3–12 år som har, eller er i ferd med å utvikle, atferdsvansker. Evalueringen blir gjennomført i et randomisert kontrollert forskningsdesign. Dette innebærer at barn i målgruppen blir fordelt tilfeldig til Konsultasjon eller til annen hjelp.
Datainnsamlinger blir gjennomført før, underveis, etter og et halvt år etter avsluttet tiltak. Her ser en blant annet på barnets atferd og samhandling med andre, både hjemme og i barnehagen eller skolemiljøet. Målet er å få med data fra to hundre familier i studien.
Problemstillinger:
Undersøkelsen ønsker å få svar på følgende spørsmål:
*Vi mottar gjerne generelle henvendelser, men vennligst ikke send sensitive opplysninger om egen eller andres helse da dette kun skal deles med aktuell behandler.
Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.